Handikappede barns foreldreforening har engasjert seg i Edvan (8) sin sak, hvor hans tilbud fra kommunen ikke er i samsvar med hva spesialisthelsetjenesten anbefaler. Fylkesmannens praksis er ikke entydig. HBF erfarer at Fylkesmannen i Østfold opererer med annen standard enn andre fylkesmenn.
Kommunen har en plikt og et ansvar for å gi innbyggerne et forsvarlig og godt tilbud. I det har fylkesmannen i Edvan sin sak valgt å gi kommunen stor selvråderett i hvordan de utformer tjenestetilbudet. Situasjonen har vært tema i oppslag i VG. Fylkesmannen i denne sammenheng er Helsetilsynets forlengede arm og i Edvan sin sak har nødvendig kommunikasjon mellom kommune og spesialisthelsetjeneste stoppet opp. Det rett og slett fordi kommunen velger å ikke delta i møter om Edvans sak når det er spesialisthelsetjenesten som inviterer.
Ikke enestående Slik praksis kan ikke være barnets beste, og er alarmerende. Handikappede barns foreldreforening har vært tett på mange andre familier med store tjenestebehov og senest i sommer var det en omfattende sak om Tim Daniel og hans bortgang mens han var i kommunal omsorg i NRK Brennpunkt. Disse to sakene er ikke enestående, rundt om i landet er det mange foreldre som står i beintøffe situasjoner og opplever møtet med hjelpeapparatet som utfordrende. I stedet for bistand og støtte låser forholdet seg slik at det blir en tilleggsbelastning.
Vanskelig samarbeidsklima Dels har kommunene ikke særlig kompetanse på å gi gode tjenester til barn og unge, da forvalterene bruker samme standard som innen geriatrien. Dels er kommunene ikke i stand til å komme i en god dialog om hva som er gode tjenester. Ofte blir konfliktnivået av en slik art at det blir prinsipprytteri i stedet for å finne gode løsninger. Det i et land hvor det satses på pårørendestøtte.
Ulik praksis Flere av familiene dette gjelder har hatt omfattende kontakt med embedsverket. De fleste har vært innom fylkesmannen både en og to ganger. HBF har sondert og ser at det er ulik praksis mellom de ulike fylkesmennene. Mens Fylkesmannen i Østfold har konkludert med at det er det kommunale skjønnet som avgjør hvorvidt Edvan kontakt med spesialisthelsetjenesten skal inngå i utformingen av det kommunale tilbudet, konkluderer andre fylkesmenn annerledes. Vi velger her å publisere et avsnitt i svar på en klage med vår utheving:
I henhold til forvaltningsloven § 17 har kommunen plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det vil også i mange saker være viktig å ha en tverrfaglig tilnærming ved utredning av behovet, slik at brukeren får en individuell og tilpasset utforming av tjenestene. En tverrfaglig vurdering kan gi en riktigere vurdering av tjenestebehovet og dermed være en forutsetning for en forsvarlig utredning av saken. Det er derfor svært alvorlig når kommunen i sin saksbehandling ikke tar hensyn til uttalelser fra spesialisthelsetjeneste og andre faggrupper ved utredning av behovet for tjenester.
Barnets beste HBF er tydelig på at i utforming av tjenester skal en til enhver tid vurdere ut i fra hva som er barnets beste. Kommunale omsorgstjenester basert på omsorgsfunksjon er ikke et forsvarlig tilbud for sårbare barn. Barn trenger trygge gode voksne i et antall de klarer å forholde seg til. Mens kommuner lett ser begrensninger i tradisjonell omsorg og normalarbeidstidsbestemmelser i Arbeidsmiljøloven, påhviler det kommunen et særskilt ansvar for å tilrettelegge for alternativer. Alternativer kan være en turnus etter søknad om dispans, medleverordninger. Slike løsninger er med hell gjennomført ovenfor andre grupper barn og unge. Også barn med nedsatt funksjonsevne bør få tilsvarende. Det vil være faglig god praksis, i stedet for å gi barna en omsorg som bygger på tradisjonell eldreomsorg.
