Nå begynner rapportene for nasjonalt tilsyn i barne- og avlastningsboliger å komme. Sist nasjonale tilsyn var i 2009 og den gang var resultatene nedslående. Også denne gang, dessverre. Får barna det tilbudet de har krav på? De første rapportene viser igjen lovbrudd. Det er utfordrende, da familiene som har behov for avlastning trenger gode tjenester.
Handikappede barns foreldreforening har over lengre tid hatt fokus på at barna som har behov for gode tjenester gjennom avlastning og barnebolig skal ha det godt. Det finnes ikke fullstendige nasjonale oversikter over hvordan disse barna har det. Da Helsetilsynet etter innspill fra brukerorganisasjonene valgte å lage et nasjonalt tilsyn som gjennomføres var det stor jubel om et alvorlig tema. I forrige veileder lå det til grunn at en avlastningsbolig skulle gi et tilbud "så godt som hjemme", men den gang var det store avvik. Dette er mange år siden, og en må kunne forvente at kommunene har lært og rettet opp. Siden 2009 har det også skjedd en stor utvikling av tilbudet på dette området. Det er bygget nytt og mange nye tiltak er under planlegging og oppføring.
Levanger - Regnbuen - lovbrudd
Et av disse befinner seg i Levanger kommune og er ferdigstilt i 2019, altså ti år etter forrige tilsyn. Nytt og moderne skulle det være, det er til og med solceller på taket. Boligen ligger rett ved skolen og skulle egentlig vært lett å få til med gode tjenester. Likevel er konklusjonen til tilsynsmyndighetene knusende:
Levanger kommune sikrer ikke at barn ved Regnbuen barne- og avlastningsbolig får habilitering og opplæring i samsvar med sine behov. Dette er brudd på helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.
Statsforvalteren skriver videre at alt ansvaret for informasjonsflyt legges til foreldrene, som er sårbart og kan føre til svikt, slik at barne- og avlastningsboligen går glipp av viktig informasjon.
Praksisen blir dermed ikke styrt, er basert på enkelt ansattes kompetanse, erfaring og kunnskap om det enkelte barn. Dette er en sårbar drift, ved at kompetanse, erfaring og kunnskap om barnets behov for habilitering/opplæring forsvinner dersom ansatte slutter eller er fraværende.
Dette avviker også betydelig med hva kommunen selv skriver om tilbudet, hvor de ha som mål å gi avlastning til foreldre eller pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. De har som mål å ha bred kompetanse innenfor flere fagfelt. Generelle arbeidsoppgaver er miljøarbeid der ansatte følger opp brukere med ulike behov. Kommunen tilstreber den gode samtalen, deltar på sosiale aktiviteter sammen med barnet/ungdommen, og har «mestring i egen hverdag» som fokus. Hvert barn får egen primærkontakt som følger opp barnet/familien tett.
Kommunens egenomtale samsvarer lite med hva man kan finne i Statsforvalterens rapport.
Risør - Sandnes Ressurssenter - to lovbrudd
En annen kommune som er tidlig ute er Risør kommune. Også her er resultatet nedslående hvor tilsynet avdekker kommunen ikke at barna i avlastningsboligen får forsvarlig opplæring/habilitering i samsvar med sine behov.
Det er brudd på både Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, at tjenestene som tilbys skal være forsvarlige, herunder at tjenestene skal være koordinerte, jf § 4-1a og på Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, 3. ledd, jf forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
Også her er det å lese at det er vilkårlig hvordan informasjonen om barna flyter og når tilsynsmyndigheten påpeker lovbrudd på ledelse og kvalitetsforbedring, da kommunen ikke har slikt system tilgjengelig for de ansatte, er det alvorlig. Hadde kommunen kjøpt disse tjenestene eksternt hos privat leverandør av denne type tjeneste, ville de blitt avskiltet. Når kommunen står som ansvarlig, kan det ikke pekes på andre som ansvar enn kommunen selv og et samfunns kvalitet blir målt på hvordan det evner å ta ansvar for de mest sårbare. Barn og unge som har behov for avlastnings- og barnebolig er åpenbart innen gruppen de mest sårbare.
Politisk ansvar
Når de to første av ca 40 ulike kommuners tilbud til sine avdekker mangler, er det en klar indikasjon på hva man kan forvente for de neste tilsynene. En kan ikke skylde på den administrative ledelsen av disse tiltakene alene. Det er kommunens folkevalgte som setter rammene og gode tjenester koster ressurser. Handikappede barns foreldreforening har 35 års erfaring med å jobbe for barnas beste, også de barna hvor foreldre er nødt til å be om tjenester i form av barne- og avlastningsbolig. Vi har gjennom vårt virke ennå ikke hørt om familier som ønsker å sende barna på barnebolig fordi de er ønsker det, men fordi det er tvingende nødvendig.
Må rydde opp
Håvard Ravn Ottesen er selv pappa til en gutt som er i barnebolig halvparten av tiden. Han beskriver selv at det er som å ha et skilsmissebarn med kommunen, hvor en har 50/50 deling av omsorgen. Det finnes gode verktøy for å få foreldre til skilsmissebarn til å snakke sammen, selv om det kan være krevende. Når det gjelder hvordan det er når den ene parten er kommunens tjenestevesen, kan det lett bli en dialog som minner om et vanskelig skilsmissebrudd. Partene er ikke likestilte og kommunen vet alltid best og uttaler:
- Jeg er alvorlig bekymret for at kommunene ikke har klart å få til et bedre resultat siden forrige tilsyn. Her må det ryddes opp
Det er viktig at en benytter muligheten til sikre at tilbudene nå utvikles og forbedres. Det slik at samarbeidet går enklere og at barna som på mange måter har to hjem, får det så godt som hjemme når de bor borte fra foreldrehjemmet. Ottesen utdyper:
Det er et paradoks at barnevernsbarn har tettere tilsynshyppighet på tilbudet de får enn hva som gjelder funksjonshemmede barn. Barna har like stor verdi, uavhengig om hva som er årsaken til at de trenger tjenester fra det offentlige.
Farlig om familier velger bort avlastning
Rapportene for mange år siden, og nå de nye, er skremmende å lese for familier som står i tung meromsorg. Disse familiene er allerede i en alvorlig og tøff omsorgssituasjon hvor de er slitne. En må legge til grunn at tilbud om avlastning gis som et tilbud for å hindre familier som har mer enn nok i hverdagen. Dette er familier som ikke trenger ekstra å bekymre seg for. Handikappede barns foreldreforening har vist at mangel på gode tjenester medfører redusert yrkesdeltagelse for foreldre, at mange foreldre og familiene deres har så mye i hverdagen at de mangler buffer og selv utvikler egne helseutfordringer. Samfunnstapet av at kommunene ikke gir et godt nok avlastningstilbud er enormt.
Portal med oversikt over kjente tilsyn
Lurer du på om det skal gjennomføres tilsyn på barne- og avlastningsboligen du har kjennskap til. I så fall har vi hentet ut en oversikt (ikke uttømmende) om kommuner som er trukket ut for tilsyn. Noen har allerede vært, andre kommer. Vi er kjent med ca 40 ulike tilsyn over hele landet og følger utviklingen tett. Helsetilsynet publiserer fortløpende på sin nettside rapportene. Det synes som om det er gjennomgående at det er lovbrudd dessverre.
