Nå begynner de å komme. Rapportene fra de nasjonale tilsynene på avlastnings- og barneboliger. Lovbrudd på lovbrudd. I skrivende stund har Helsetilsynet publisert åtte rapporter. Samtlige med lovbrudd. Handikappede barns foreldreforening har sett flere av de som kommer senere og også der er lovbrudd.
Ikke så godt som hjemme
Tilsynet som pågår i disse dager er første nasjonale tilsyn siden 2009, hvor det også den gang var massive lovbrudd. Siden den gang har det vært en formidabel endring i hvordan avlastningstilbudet er og i hvilket omfang det gis i ulike kommuner. Nybygg er kommet til og flere av de minner lite om et hjem, men er en erkjennelse i sin arkitektur og formspråk på at de er avlastning institusjon, som er den lovmessige definisjonen. I forrige veileder til det nasjonale tilsynet av 2009, var det tydelig føring på at tilbudet skulle være så godt som hjemme. Eksempelvis er det nevnt tydelig barnets behov for å ivareta og vedlikeholde aktiviteter uavhengig om barnet er på avlastning eller boende hjemme. Nå foreligger også dagens veileder for pågående tilsyn, hvor språket er noe annerledes. Dette er et langt mer institusjonelt tilsyn, hvor avlastnings- og barneboliger er blitt mer og mer institusjoner med tilhørende omsorg. Leser en de to dokumentene opp mot hverandre, er det stor forskjell og de fleste nybygde avlastnings- og barneboliger ligner mindre og mindre på hva en kan kalle et "hjem" (Illustrasjonsbildet over viser Skaret avlastningsbolig i Sandnes, som er et moderne bygg - med sitt språk).
Lovbrudd på lovbrudd
Helsetilsynets publisering av rapporter oppdateres løpende, og i skrivende stund er det publisert åtte rapporter, som samtlige er med lovbrudd. De fleste brudd på lovverk knyttet til system. I tilsynet gikk en bort fra å føre tilsyn på medikamenthåndtering og lignende (Det var faktisk en del av de første tilsynene, men ble tatt ut av veilederen etterhvert). Flere rapporter vil komme, og Handikappede barns foreldreforening har hatt innsyn i flere ennå ikke publiserte. Tendensen er den samme. Igjen lovbrudd. Det er hittil kun en kjent rapport hvor det ikke har vært lovbrudd, men kun forbedringspotensiale. Vi skulle så gjerne sett det var motsatt. Våre barn er i egenskap av å være seg selv, like mye verdt som andre barn. Gjennom tilsynet er de omdefinert til å være brukere, pasienter hvor systemet bryter loven - som nå er dokumentert.
Skal de aldri lære?
Det finnes ikke noen felles nasjonal oversikt over antall barn som bor i avlastnings- og barnebolig. Nærmeste er hva kommunene selv rapporterer som avlastningsplasser og barneboliger til SSB. Det har vært en økning siden 2015 på antall plasser med ca ti prosent, men det er nok også mørketall. Enkelte avlastningstilbud er ikke i kommunal regi og det er usikkert om disse er tatt med. Det som er sikkert er at omfanget har økt og flere barn er nå med institusjonelt tilbud enten i form av avlastning eller gjennom barnebolig. Når avvikene fra 2009 var kjente, ble det lovet bot og bedring. Det er derfor forstemmende å lese at kommunene, til tross for økt satsning på området likevel ikke klarer å følge loven.
Ikke fordi en vil, men fordi en må
Foreldre som søker avlastning gjør det ikke fordi det er artig. De gjør det fordi det er tyngende nødvendig. Våre medlemmer er familier som står i tung meromsorg. Avlastning er ikke artig, det er nødvendig for å kunne overleve. De fleste som søker og får innvilget avlastnings- og barneboligopphold for sine barn gjør det ikke for tidlig, tilbudet kommer oftest sent. Etter at familien har vært på felgen en lang stund og noen har uopprettelige feil som ikke lett lar seg fikse. Lovbrudd på lovbrudd gjør at nye foreldre kanskje er bekymret. Vil de virkelig søke om avlastningsopphold, eller vil de prøve andre former for tjenester? Noen ganger kan det fungere, andre ganger er meromsorgen av en slik at at avlastning- og barnebolig er det beste alternativet for barnet. Dessverre synes disse til å bli mer og mer større institusjoner og når barna ikke får oppfylt sine grunnleggende habiliterings og opplæringsbehov, risikerer vi at de ikke blir den beste utgaven av seg selv.
Spent på politisk oppfølging
Handikappede barns foreldreforening siden tilsynet ble kjent hatt særskilt fokus på dette. Vi har fulgt opp hvert tilsyn de har kommet over og informert lokale folkevalgte om utfallet. Påfallende få folkevalgte er kjent med de lovbruddene som avdekkes. Det kan virke som om kommunene ønsker å dysse de ned uten å informere politikere lokalt. Det er tross alt de kommunale folkevalgte som har ansvaret, selv om mye av kulturen som danner grunnlaget for lovbrudd er skapt administrativt. Manglende politisk fokus på gode tjenester og tydelig fokus på å skape store institusjoner ut i fra økonomi gjør at vi nå i 2023 står her vi står. Igjen avdekkes lovbrudd. Ingen tar ansvar og politikere ønsker aller helst at kommuneadministrasjonen lukker avviket ved å skrive et brev til Statsforvalteren. Ute av syne, ute av sinn.
Vi kan ikke akseptere slik unnlatelse. Når tilsyn på tilsyn viser lovbrudd og mønsteret er det samme som forrige gang, for snart 15 år siden, må det sales om. Politikere må få tydelige føringer fra myndighetene på hva som skal til for at tilbudet skal være godt. I dag er det ikke slik. Vi forventer at helseministeren følger opp. Håvard Ravn Ottesen hro@hbf.no
