Barn og unge med habiliteringsbehov har samme rett og plikt til skole. Skolen og barnehage er i dag en forutsetning for å bli inkludert. Utfordringen for byråkrater er at dette favner inn under ulike lovverk. Barna og foreldre opplever av og til at tilbudet de får blir fragmentert. Derfor velger vi å skrive om temaet, hva er helse og hva er skole?
Håvard Ravn Ottesen – hro@hbf.no
Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet laget en egen veileder om dette (IS-2396 Barn og unge med habiliteringsbehov – Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand). I denne heter der fint i innledningen:
Alle barn og unge har rett til omsorg, utvikling, læring og deltakelse i samfunnet. Det innebærer rett til å leve et fullverdig liv under forhold som sikrer deres verdighet og fremmer respekten for den enkeltes liv, integritet og menneskeverd. Barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har rett til nødvendig bistand.
Etter at veilederen er publisert er også det gjort endringer i både opplærings- og helse og omsorgstjenesteloven, samt at retten til BPA er kommet i pasient- og brukerrettighetsloven.
Når regnes et tiltak som opplæring og når er det helsehjelp? I veilederen heter det om opplæring:
Alle elever i grunnskolen og videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringen (ordinær opplæring og /eller spesialundervisning) skal også legges til rette for elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med nedsatt funksjonsevne og ved at arbeidsplassene skal tilpasses deres behov. Tilpasninger og hjelp må i noen tilfeller regnes som en del av opplæringen. … 1 Aktiviteten må stå under skolens ledelse og ansvar. Det må være en tilsatt lærer som står for aktiviteten som oppfyller vilkårene i opplæringslovens kapittel 10, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 14 (om kompetanse). 2 Aktiviteten skjer innenfor rammen av det sentralt fastsatte undervisningstimetallet (eventuelt utvidet lokalt fastsatt timetall). 3 Aktiviteten må ha et pedagogisk siktemål som er innrettet på å oppnå de målene som fremgår av lovens formålsparagraf. 4 Aktiviteten må innebære en oppfyllelse av det sentralt fastsatte læreplanverket for grunnskolen, eller innebære en oppfyllelse av en Individiuell Opplærings Plan (IOP)
Altså tiltaket må defineres som en del av opplæringen.
Samtidig om helsehjelp:
Helsehjelp på skolen kan dreie seg om tilrettelegging med hjelpemidler som er nødvendig for elevens funksjon i en undervisningssituasjon, eksempelvis når det søkes om forflytningshjelpemidler, og tilpasning av disse. Veiledning fra ambulante tjenester til skolens personale, ofte med eleven til stede, er et annet eksempel. Dette kan dreie seg om forebyggende tiltak for elever med utviklingsforstyrrelser. Elever med nedsatt lungefunksjon og immunforsvar kan ha bruk for hostemaskin (cough-assistent) på skolen for å forebygge lungebetennelse og innleggelse i sykehus. Dette utføres av helsepersonell. En fysioterapeut kan i samarbeid med skolens ansatte planlegge tilrettelagte gym-timer for elever med nedsatt funksjonsevne. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) kan, etter samtykke fra eleven og foreldrene, samarbeide med PP-tjenesten og skolen om psykososiale tiltak eller individuell tilpassing av opplæringen.
En ofte kjent misforståelse er at helsehjelp skal utføres av autorisert helsepersonell (personer med utdanning som gir de HPR nummer). Så er ikke tilfellet. Alle som utfører arbeid etter helse- og omsorgstjenesteloven er å forstå som helsepersonell, uansett utdanning og fagbakgrunn. Derfor vil en ufaglært kunne fungere som støttekontakt, avlaster eller personlig assistent.
Hva skolens omsorgsplikt? Skolen har en klar omsorgsplikt. Denne er fremgår av opplæringsloven og gjelder skoletiden. Utdanningsdirektoratet (Udir) har utarbeidet en egen fortolkning “Skolens ansvar for elever i skoletiden. Hva regnes som opplæring og hva regnes som helse- og omsorgstjenester“. I denne vises det til en høyesterettsdom om omsorgsplikten i skoletiden. Udir konkluderer med at det, særlig i grunnskolen er en omsorgsplikt, all tid elevene har en skoleplikt.
Ut fra dette kan en utlede at dette gjelder den delen av skolen som barnet har skoleplikt. Skoledagen og ansvaret for skolemiljøet gjelder mer enn selve skoletiden, det inkluderer og tiden før og etter skole, SFO og skoleveg. Her har skolen et ansvar for å tilrettelegge for at barna har et trygt og forsvarlig skolemiljø, som også er skjerpet ved innføringen av “mobbeparagrafen” i opplæringsloven.
Omsorgen under SFO tiden Det er for foreldre til handikappede barn en utfordring i at barn som i barnehage har hatt assistanse gjennom hele oppholdstiden mister denne ved overgangen til skole og SFO. Barnets bistandsbehov er det samme, selv om en justerer naturlig utvikling i løpet av sommeren. HBF har problematisert dette i en egen artikkel om assistent i SFO tida.
Skoleeier og Udir legger ikke føringer på bemanning i SFO tiden. Dette er å forstå som en tilsynsordning og ikke en omsorgsordning, hvor normalt fungerende barn har tilsyn av voksne for et trygt skolemiljø. I så henseende er det rimelig å hevde at barn som ikke får dekket nødvendig bistand i SFO tiden har et udekket behov etter helse- og omsorgstjenesteloven, herunder personlig assistanse.
BPA som alternativ I den gjeldene veilederen fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet er det ikke noe i veien for at det er en blanding av tjenester fra både skole og helsetjenester i kommunen. En typisk utfordring kan da være at barnet har et vedtak om personlig assistanse før og etter skoletid, i hjemmet – mens skoletiden blir et lukket univers.
I BPA rundskrivet (I-9/2015) heter det:
BPA tildeles normalt ikke for den tid tjenestemottakeren er i barnehage, på skole, arbeid mv. Det vil likevel i mange tilfeller være hensiktsmessig å samordne ulike assistenttiltak, slik at brukeren får et begrenset antall personer å forholde seg til. Dersom brukeren ønsker det og kommunen finner det hensiktsmessig, bør det tilstrebes å finne løsninger som kan ivareta helheten i det samlede tjenestetilbudet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 første ledd.
I en eldre tolkningsuttalelse fra daværende Sosial- og helsedirektoratet (Uttalelse om adgangen til bruk av brukerstyrt personlig assistanse i skole og skolefritidsordning datert 25. juni 2007) er temaet nøye gjennomgått. Skolens tilretteleggingsplikt er tydelig, og i grunnskolen vil i praksis det være kommunen som står ansvarlig for tjenestene (og utgiftene). Det må da gjøres en konkret skjønnsmessig vurdering av hva som er den mest hensiktsmessige løsningen.
Dette betyr, slik HBF forstår det, at barnets behov for trygge omgivelser forplikter. En må da se det helhetlige tilbudet under ett. Å dermed innvilge personlig assistanse for å bistå barnet i SFO tiden, under transport til og fra skolen, vil dermed bidra til et bedre tjenestetilbud, samt at eleven får færre personer å forholde seg til.
Kilder
Helse- og omsorgsdepartementet Rundskriv I-9/2015 (BPA rundskrivet)
Sosial- og helsedirektoratet Tolkningsuttalelse av 25. juni 2007 Uttalelse om adgangen til bruk av brukerstyrt personlig assistanse i skole og skolefritidsordning
Utdanningsdirektoratet Tolkningsuttalelse Skolens ansvar for elever i skoletiden. Hva regnes som opplæring og hva regnes som helse- og omsorgstjenester
Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet Veileder IS-2396 Barn og unge med habiliteringsbehov – Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand
