Dennis er fotomodellen i nummeret som snart kommer i postkassa til våre medlemmer. Han og moren tok turen til Oslo for å bli fotografert og vi fikk lov å bli bedre kjent med den sjarmerende gutten. Dennis er går nå i andre klasse. Han stortrives på skolen og har masse venner; både gutter og jenter. Han er glad i alt med fart og lyd, så selv om han er en stille og rolig gutt liker han at det skjer noe. Han liker å være på show som “disney on ice” med bestefar. Og som sønn av en turner, blir det naturlig nok noen turnarrangement på han også. Han har vært glad i musikk nesten siden han så dagslys første gang, og samma cd kan gå om igjen og om igjen. Han er en glad og fornøyd gutt. Men starten var tøff.
Tekst: Hege Tegler Foto: SuStudio v/ Kim Husby
En glad gutt
Graviditeten med Dennis gikk helt etter boka. Frem til uke 27 da bestemte han seg for at han ville ut å se verden, så alt for tidlig. Den dagen Janina Huseby kjente de første riene, fleipet hun hele dagen med at hun hadde falske rier. Men det viste seg jo at de var langt fra falske. Den natten var det bare å komme seg til Fredrikstad sykehus, Janina trodde hun hadde fått tarmslyng. Men det skulle vise seg at fødselen var i gang. Slik starter historien om Dennis.
“Da jeg kom på sykhuset og det viste seg at fødselen var igang fikk jeg en lungemodningssprøyte”, forteller mamma Janina. “Lungene hans skulle bli mest mulig modne før han så dagens lys, slik at han kunne slippe respirator”. Håpet var at fødselen skulle holdes igjen i 48 timer. 2,5 time senere var han ute. Dennis veide da 1078 gram.
Dennis lå i nesten tre måneder i kuvøse på Fredrikstad sykehus. “Jeg valgte å pendle fra Halden til sykehuset hver dag fremfor å bo på sykehuset så lenge”, forteller Janina. “Jeg fikk bare ha han hos meg en time om dagen.” Lille Dennis vokste seg større og sterkere for hver dag som gikk, alt så bra ut.
“Legene fant tidlig en forandring på hjernen ved en ultralydundersøkelse, men jeg reflekterte ikke noe særlig over det i starten”, fortsetter Janina. “Men en Mr-undersøkelse viste samme forandring.” Legene til Dennis kan ikke si noe om skaden er oppstått før, under eller etter fødsel. De vet heller ikke hvorfor Dennis kom så tidlig. Familien fikk vite at Dennis meste sannsynlig hadde fått en cp-skade, men en veldig mild form. En ny MR ble tatt når han var ett år, da fikk Dennis den endelige diagnosen; cerebral parese. Men en alvorligere grad enn først anslått.
“Jeg hadde vel på en måte forstått at noe ikke var helt som det skulle. Han satt jo ikke som andre barn, og krøp ikke som andre barn. Men han var jo også prematur og vi måtte trekke fra 3 mnd på aldern hans hele veien. Så lente meg nok litt på det også.”, sier Janina. “Når jeg tenker tilbake tok jeg beskjeden om CP med overaskende stor ro. Vi bor jo i Norge verdens rikeste land, så oppfølging og hjelp og støtte det burde ikke være noe problem. Og i Norge har vi jo mange barn med spesielle behov, så alt fra hjelpemiddler, skolestart og treningstilbud er vel på plass for å hjelpe disse barna opp og frem. Jeg trodde at dette skulle gå vel på skinner. Akk så feil man kan ta.”
Les mer i neste nummer av “Alle barn er barn”
