Melody Brooks går i sjette klasse i USA. Hun er uten verbalspråk og har inntil skolestarten i høst vært i spesialklasse. Ved hjelp av alternativ supplerende kommunikasjon blir hun en del av den ordinære klassen. Denne filmen er severdig for norske foreldre, lærere og laget om barna. Vel verdt å se for å reflektere over egen praksis
Gi barna et språk, slik at de kan få muligheten til å bli forstått. Disney har laget denne filmen basert på Sharon M Drapers bok med samme tittel. Som femåring blir dattera diagnostisert som sterkt tilbakestående av en doktor, mens foreldrene sto på for å gi dattera mulighetene til å leve et vanlig liv. Det er systemet som holder barna tilbake
Disney har gjennom filmen bidrar til å fortelle at utenforskapet lages av systemet og ikke funksjonshemmingen barna lever med. Foreldene ser datteras potensiale, samtidig som hun er en del av spesialavdelingen, hvor barna blir tatt godt vare på - mens kravene til elevene er det så som så med.
I et evalueringsmøte i filmen, stilles spørsmålet om når dattera overgår forventingene, hvorfor ikke gi henne større muligheter? Det er starten på, hva vi i norsk kontekst kan kjenne oss igjen i, at barn og unge med ulike funksjonshemminger får utdanning med lavere forventninger.
For å kunne oppnå det fulle potensiale til hver og en, må en sammen løfte hverandre. Som foreldre er det lett å endre opp med løsningene som samfunet foreslår, og når samfunnet har laget båser for "sånne som dem" vil barna etterhvert tilpasses et slikt virkelighetsbilde.
Redd Barna har, sammen med blant annet HBF og Norges Handikapforbund, hatt fokus på forventingene barn og unge med funksjonshemmede får i møtet med samfunnet. Gjennom Redd Barnas arbeid kan vi lese om historier om utenforskap og
Hvis man stiller lavere forventninger til et barn på grunn av deres funksjonsnedsettelse, så er det veldig sterk diskriminering egentlig. (en ungdom i samtale med Redd Barna)
Tittelen på boka
Det viser seg gjennom filmen at Melody har evner som overgår de andre elevene i den alminnelige klassen, selv om både medelever, lærere og skoleledelse har vansker med å anerkjenne det. Summen av foreldre som både står på og utfordrer stystem, samt faglig støtte fra praksisnær forsker gjør at Melody likevel får bli med.
Amerikansk skole er konkurranse og med evaluering, eller grading, fra tidlig alder. I en av scenene skal det velges fire elever som skal bli med i kunnskapskonkurranse, hvor Melody får tatt prøven, men blir ikke rettet. Det fordi lærere og laget rundt elevene har lave forventinger.
Dette er ikke unikt for amerikansk skole, tilsvarende finner en i norsk utdanning. Når barn og unge med ulike behov for spesialpedagogisk støtte tar del i skolehverdagen, er det svært ofte at barna får ufaglært assistanse eller lærere som kun er spesialpedagoger, men ikke faglærere. Faglæreren i for eksempel matematikk eller norsk anser ikke det å gi undervisning til barn med særskilte behov som sitt ansvar, det overlates fullt ut til spesialpedagogen. Filmen viser hvordan dette er i USA, men den er så absolutt severdig og et grunnlag for diskusjon blant skoleeiere, lærere og foreldre om hvordan vi best kan få til en god praksis for barna våre.
Vår anbefaling
Se den, snakk om den og fremsnakk at alle barn har potensiale.
