I disse dager pågår det politisk arbeid i sluttfasen på ny opplæringslov. Et av temaene er retten til å kunne klage på det spesialpedagogiske tilbudet. Mange elever opplever at de ikke får det tilbudet de skal ha. Det er alvorlig og kanskje skjønner flertallet på Stortinget alvoret.
Hovedstyremedlem Monica Tangen har selv kjørt en sak om sin sønn Troy (9) som ikke fikk tilbudet han skulle ha. Hun er ressurssterk og klarer å stå i tøffe hverdager. Da NRK omtalte saken hvor sønnen ikke fikk assistent, resulterte det i et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren fra Hege Bae Nyholdt (Rødt). Monica opplevde det mange andre foreldre også opplever, at barnet med rett til spesialpedagogikk møter et system hvor kommunene kan gjøre som de vil. Når de klager, har det liten annen konsekvens enn at ved medhold sendes saken tilbake til kommunen. Det oppleves som et stigespill, hvor selv den mest ressurssterke kun opplever å bli sendt tilbake til start. Ikke alene Monica er ikke alene. Rundt om i hele landet er det foreldre som til stadighet opplever at barna ikke får det spesialpedagogiske tilbudet de har krav på. Avisa Nidaros omtaler at det i Norges tredje største by, Trondheim, er mange barn som ikke får det spesialpedagogiske tilbudet de har krav på. Avisa viser til ombudet for helse- og oppvekst i kommunen sin årsrapport for 2022, og skriver også om at det også i 2023 er tilsvarende og ombudet sier rett ut:
Det er alvorlig når skolene ikke får fulgt opp lovpålagte oppgaver. Elever har vedtak på spesialundervisning, men til tross for et slikt vedtak mottar de ikke timene de har rett på. Det er bekymringsfullt, sier ombud Tonje Ottosen Johnsen til Nidaros.
Toppen av isfjellet
- Det krever mye av foreldre å stå i det. Kun et fåtall av foreldre har overskudd og ressurser nok til å stille spørsmål om skolen gir et godt nok tilbud. Sakene som omtales er dessverre bare toppen av isfjellet. Mange ser ikke poenget i å klage. Saken til Troy viser også at det har få eller liten konsekvens for skolen om de bryter loven, uttaler Annette Jensen, leder av Handikappede barns foreldreforening. Hun opplever stadig at medlemmer tar kontakt i fortvilelse og maktesløshet opp mot et system som styres av knappe ressurser og utdyper: - Når rektoren har større oppgaver enn han har midler til å løse, ser vi dessverre gang på gang at det er våre barn som trekker det korteste strået. Slik kan vi ikke ha det! Politisk flertall for styrking av rettigheter Når Stortinget skal behandle ny opplæringslov, er skal det legges frem en innstilling. I denne er det positive signaler å lese. Et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre tar til motmæle mot regjeringens forslag om å fjerne retten til å klage på spesialpedagogikk. De viser også til Barneombudet og Utdanningsdirektoratets ønske om en tydeligere hjemmel, slik at elev eller foreldre kan klage på manglende gjennomføring av vedtaket. Det gjør at til Stortinget kommer saken med følgende innstilling:
Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan gjennomføring av vedtak om individuell tilrettelegging av opplæringen kan sikres, og påklages. I påvente av dette ber Stortinget regjeringen om å legge til grunn at manglende gjennomføring av individuell tilrettelegging av opplæringen fortsatt kan påklages til statsforvalteren.
Oversatt til forståelig språk, kommunene skal heretter ikke kunne fatte vedtak som de ikke etterlever. Elever som Troy og andre familier rundt om i landet skal ikke se at eleven har vedtak som ikke følges opp. Morgendagens elever i norsk skole skal, om flertallets forslag går gjennom, ha rettskrav på det tilbudet de får vedtak om. Det er en skjerping i forhold til tidligere.
Forventer tydelig resultat
Annette Jensen har forventning om at elever i fremtiden faktisk får det spesialpedagogiske tilbudet de skal ha. Ingen barn skal oppleve at de blir salderingsposten når skolen eller kommunen ikke tar seg råd. Å satse på våre barn er å satse på fremtiden.
