Ingen liker barn som gråter. Enda mindre barn som gråter av skuffelse. Å ikke kunne være med er vanskelig. Svært vanskelig. I media kan en lese om mindreårige barn som er avvist i fornøyelsesparker. Fordi det ikke er samsvar mellom sikkerhetsbestemmelser og ønske om å delta. HBF er i dialog med familieparkene og ønsker kunnskap sammen.
Norske familieparker er yndede mål for familier gjennom sesongen. Dyreparken, Tusenfryd, Kongeparken, Hunderfossen og Bø Sommarland er de største og det er et uttall andre også. Faste parker, som omreisende tivoli, badeland og lekearenaer. Omfanget er stort, med mange tusen besøkende daglig hos de største og enhver campingplass eller hotell med respekt for seg selv har hoppeslott, sklier og annet for å aktivisere barna.
Nektet å ta skliene
Nylig kunne vi lese om foreldre som er fortvilt over at dattera på 9 år, omtalt i både Romerikes Blad, Aftenposten (i dagens papirutgave) og andre steder. Gråtende og skuffet måtte hun reise hjem fordi en ikke fikk lov av personalet i parken til å skli utfor. Uforståelig for foreldre, som kjenner en jente som elsker vannet.
Bø Sommarland svarer at dette ikke skyldes vond vilje, det skyldes reglene som gjelder for sikkerhet. Selv om barn er som fisk i vannet, vektløse er det krav for godkjenning for bruken av apparatene. Et av de er å kunne selv bære egen vekt. Noen aktiviteter har høyde, vekt eller alderskrav og fastsettes av de som sertifiserer produktet, det være seg en vannsklie, en karusell eller annen aktivitet i parken. I artikkelen fra Aftenposten bekrefter forbundsleder Tove Linnea Brandvik at hvis de har et myndighets-krav som sier at det ikke er lov såkan de ikke gjøre det uten å risikere å stenge parken, samtidig som hun håper at parkene går gjennom og prøver å legge til rette sånn at flest mulig kan bruke alle aktiviteter. Tilgjengelighet ikke for alle?
Kan en park tilrettelegge alle aktiviteter for alle, eller er det umulig? Parkene ønsker ikke å diskriminere noen, og det å nekte noen å benytte en aktivitet er dessverre ikke uvanlig også for barn uten funksjonsnedsettelse. Noen aktiviteter har aldersbegrensing og andre har høydebegresning. Aldersbegrensingen vil være absolutt, og er ellers i samfunnet akseptert, uansett hvor flink en er. Selv om en har kjørt bil på lukket bane hele oppveksten, vil vegvesenet ikke akseptere at en på 17 og et halvt får førerkort. Det samme gjelder for en park, som får godkjenning fra myndighetene på attraksjonene. Sikkerhet på fornøyelseparker er i Norge et strengt regulert tema, og ulykker blir gransket av egen havarikomisjon. Å gå på akkord med sikkerhet kan vanskelig å forstå og for oss foreldre krevende om vi ikke er informert godt nok
Dialog og kunnskap
HBF er opptatt av å ha en god dialog med parkene, og selv om vi ikke alltid er enige i beslutninger, kan vi ikke unngå å snakke sammen. HBF har hatt og vil ha dialogmøter med aktørene for øke kunnskapen om funksjonshemming. Samtidig aksepterer vi at parkene har et ansvar for gjestenes sikkerhet.
Umiddelbart etter avisoppslaget om inkludering var vi derfor i møte med Bø Sommarland for å ha en konstruktiv tilnærming og bekrefte av vi også i år ønsker å ha dialogmøter etter sesongen. Vi er opptatt av kunnskaps- og erfaringsdeling.
Regler og unntak Bø Sommarland er en familiepark som ønsker å inkludere alle på best mulig måte. Ingen ønsker seg situasjoner som når barn gråter og blir skuffet, ei heller at foreldre blir sinte. God informasjon i forkant er viktig og en vil også kunne oppleve at en uansett informasjon i forkant kommer i vanskelige saker. Badeland og -anlegg er til eksempel avhengig av kjemikalier for å sikre vannkvaliteten, som for enkelte kan være svært så plagsomt. Likeså er det og vanlig at flimrende lys kan forårsake epileptisk aktivitet. En familiepark som skal favne en hel familie vil nødvendigvis ha ulike krav til ulike aktivteter. Her opplever vi at Bø Sommarland er lyttende til å finne løsninger for å unngå uheldige situasjoner, men det stiller også krav til at informasjonen blir lest og respektert.
Den enkelte park har ikke kompetanse til å vurdere alle mulige funksjonsnedsettelser, men er opptatt av å ha gode løsninger for besøkende. Målet er å gjøre flest mulig fornøyde, og det gjennom å følge reglene. I det en gjør unntak, eller bøyer reglene, tar en også på seg ansvaret ved eventuelle ulykker og hendelser. Når en ikke har kompetanse nok, er en gylden regel: Better safe than sorry. Vi kan like det eller ikke Vi ønsker selvsagt at alle barn skal ha like muligheter, men det betyr også at vi må akseptere at det er ikke alle aktiviteter som er mulige. Funksjonshemmingen setter av og til begresninger. Å tilrettelegge for deltagelse betyr at en skal ha inkluderende design som tilnærming, og tørre å utfordre regelverket når det er nødvendig. Saken i media utfordrer regelverket, samtidig som vi må respektere det. Vi i HBF ser frem til et senere samarbeidsmøte i høst, som i fjor, med alle de største parkene. Da vil vi gå gjennom sakene og erfaringene fra årets sesong, vel vitende om at det kommer nye utfordringer neste sesong også.
