Plutselig er dagen der. Når morgendagen må planlegges. Fristen for søknad til videregående skole med fortrinnsrett er 1. februar. Hva skal morgendagen bringe? Ny opplæringslov gjør at mange er engstelige for videregående skole og muligheten til fjerde og femte år.
Ny opplæringslov får mange foreldre til å være usikre. Fylkene også. Tidligere har mange av våre medlemmer fått tilbud om videregående tilrettelagt, og mange har søkt om og fått innvilget ekstra år, både fjerde og femte år.
Opplæringsloven gir rett til videregående opplæring og for de fleste elever vil det være mulighet til å gjøre omvalg. Regjeringen ønsker at elever som tidligere droppet ut skal få ny mulighet, så fremt det er opplæringspotensiale.
Hva så med ungdom som går videregående uten realistisk måloppnåelse etter læreplanen. Vil de ha automatisk rett, eller blir deres rettigheter endret? Fylkene er ikke sikre og enkelte fylker har konkludert med at de vil sende alle saker om utvidet rett til videregående skole til Statsforvalteren i fylket.
Like muligheter for alle
Våre ungdommer fortjener de samme rettighetene som all annen ungdom, men for enkelte fylker kan det virke som om de er redde for kostnadene. Et ekstra fjerde eller femte år koster fylket penger, ressurser de kan spare ved å avslå en slik søknad. Det bekymrer, med rette, mange.
Det haster For elever som allerede går i videregående og er på tredje året, er det ikke lenge til sommeren. TIlbudet etter er ikke klart, og dersom fylket skal sende sakene til Statsforvalteren medfører det uvisse et godt stykke ut mot sommeren. Saksbehandling tar tid, tid familiene ikke har.
Utdanningsdirektoratet har det overordnede ansvaret for regelverk og forståelse av dette. De skal veilede fylkene til riktig praksis, men for vår gruppe savner vi et entydig svar.
Ungdommen blir tapere
Risikoen en løper, er at ungdommen, som etter tredje året er passert 18 år, står uten et tilbud når sommeren inntreffer og høsten banker på. Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven det fulle ansvar for personer som er over 18 år, men vår gjennomgang av budsjetter i kommunene tilsier at det ikke er et klart tilbud for våre unge voksne.
Den som da må ta kostnaden, er de unge som får avslag på et fjerde eller femte år og blir sendt hjem til foreldrehjemmet uten dagtilbud. Dette er alvorlig, både for den som har gått videregående skole og forberedt seg på voskenlivet, men sendes tilbake på gutte- og pikerommet fra og med høsten 2025.
Det er også alvorlig for foreldre, for de står helt uten rettigheter. Ikke har de rett til pleiepenger, ikke har de rett til fri fra jobb om den unge voksne ikke kan være alene hjemme. Svært mange foreldre, dessverre ofte med en kjønnsmessig slagside, trer ut av arbeidslivet fordi kommunene ikke har et tilbud.
Enkelte foreldre finner redning i å søke den unge voksne over i folkehøgskole, hvor det faktisk er gjort en lovendring. Her er det rett til to år på folkehøgskole særskilt tilrettelagt, som kan være et halmstrå for enkelte. I alle fall de som nesten klarer seg selv, men ikke de med de største behovene. De med de største behovene er prisgitt familiene.
I mens byråkratene klør seg i hodet, står foreldrene og familiene midt i det og vi forventer en umiddelbar klar og tydelig tilbakemelding fra de som har makta. Det har de ikke klart ennå.
