Regjeringen jobber med å få til bankID som innlogging på sosiale media. Det for å beskytte barn og unge mot for tidlig og uriktig bruk av digitale flater. I utgangspunktet en god ide, men hva med ungdom med funksjonsnedsettelse som ikke får tilgang. Er funksjonshemmede unge i ferd med å bli annen rangs borgere i morgendagens demokrati?
Hvordan sikre at barn ikke bruker sosiale media uriktig. Et forslag fra Kristelig folkeparti i 2023 var å begrense innlogging til ulike sosiale media. I april 2024 bekrefter regjeringen at de jobber med å få satt begrensinger ved hjelp av bankID, og aktører som mellom annet TikTok er positive. I utgangspunktet skulle vi i Handikappede barns foreldreforening også applaudert tiltak som setter grenser for hvordan barn og unge for tidlig tar i bruk sosiale media. Det gjerne sammen med Redd Barna, som er positive. Likevel er det en viss skepsis hos oss. Dette fordi våre barn i mindre grad enn andre barn har tilgang til døråpneren når en blir gammel nok. Nemlig tilgang til bankID. Det er ingen grunn til at barn og unge med funksjonsnedsettelser har større digitalt utenforskap enn andre. Våre barn er også brukere av digitale flater og verktøy. Likevel opplever de fort barrierer og i en rapport skrevet av CapGemini Invent (2021) på oppdrag av Redd Barna heter det enkelte barn og ungdom med
funksjonsnedsettelser opplever digitalt utenforskap som følge av utfordringer knyttet til å skaffe seg eID (her bankID - som er den største aktøren for sikker innlogging).
Regjeringen, både denne og tidligere har lovet en digital sikker innlogging som er offentlig og tilgjengelig for alle. Det er derfor avgjørende at når barne og familieministeren nå uttaler at Barne- og familiedepartementet nå vurderer bankID som innlogging for sosiale media som Instagram, Snapchat og Tik-Tok også tar på alvor behovet for digitale løsninger for alle. Enten en liker det eller ei, er sosiale medier tilgang til informasjon om hva som foregår i samfunnet. De tradisjonelle mediekanalene er i endring og det er demokratisk viktig at alle får tilgang til de alminnelige flatene. Over 600 tusen nordmenn er opplever digitalt utenforskap. Mange av disse er eldre, men også personer med funksjonsnedsettelser er i gruppen som ofte opplever dette. Til NRK sier Malin Rygg, tilsynsdirektør i Digitaliseringsdirektoratet, at konsekvensen av å ikke delta blir bare større og større. Hun er ansatt i tilsynet for universell utforming. NRK forteller at EU definerer for første gang digital deltakelse som et krav for demokratisk deltakelse. EU mener at i 2030 vil du ikke kunne delta på lik linje i demokratiet, om du ikke er digital. Dette kommer frem i EUs digitale strategi som ble publisert i 2023. I følge EUs digitale kompass er det mål om at 80 % skal være digitale borgere innen 2030.
Barn og unge som i dag fyller 13 og ikke kan få bankID vil derfor, ut fra EUs strategi risikere at de får manglende forutsetninger for å delta i de demokratiske prosessene. I en rapport fra Rambøll: Digital inkludering – ekomtjenester for alle (2023), på vegne av nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) finner en at svært mange med funksjonsnedsettelser opplever barrierer med bankID og vipps. Vi kan ikke akseptere at våre barn blir en del av prosentene som holdes utenfor. Anslagsvis vil dette utgjøre mellom 2-3 % av den oppvoksende generasjon. Våre barn skal ha like muligheter som andre. Regjeringen kan ikke innføre barrierer som er diskriminerende for en hel gruppe unge. Når bankID blir dørvakten for inngang til digitale media og "pulsen" på samfunnet, all tid en må erkjenne at sosiale media er massemedia i dag, er det utfordrende for morgendagens demokratiske deltagelse.
Skal en lykkes med demokrati, må alle få tilgang til de arenaer hvor informasjon deles.
