Hver høst starter ca 62 tusen nye elever i første trinn. Av disse er det mellom en til tre prosent med særskilte store og behov. Flere risikerer å miste nødvendig bistand store deler av skoledagen. Fra barnehagen har mange god voksenstøtte, med både spesialpedagogisk og egen assistent for å bistå barnet. I SFO tiden er det ikke en slik rett.
Tøff overgang Overgangen til skolen blir for mange en tøff overgang. En god del kommuner er tilbakeholdne på å yte bistand til barn med nedsatt funksjonsevne i SFO tida. Opplæringsdelen, eller skoledagen for en seksåring som bare går på skolen er ikke lang. I tillegg kommer SFO tiden, som de fleste seksåringer benytter seg av.
Da en innførte skolestart for seksåringer, lå det i forarbeidene at det første skoleåret skulle være en utvidelse av barnehagen, med fokus på lek. Senere rammeplaner har medført skarpt skille mellom hva som er undervisningstid og hva som er fritidsaktivtet i SFO tiden.
Kvalitativt dårligere tilbud I det skolestarteren får vedtak om spesialpedagogisk opplæring, fattes ikke vedtak om nødvendig bistand i SFO tiden. Det i sterk kontrast til hvordan en vurderer tilsvarende for barnehage i hele oppholdstiden. For seksåringen med særskilte behov vil en dermed risikere å få et kvalitativt dårligere tilbud i det en begynner på skolen.
Opplæringsloven er sist blitt skjerpet med aktivitetsplikt for å unngå utenforskap. Barn med store bistandsbehov er i egenskap av sin funksjonsnedsettelse i høyrisiko for å ende opp i utenforskapet. Disse barna trenger særskilt bistand for å kunne være likeverdige med andre barn og i SFO tiden.
Noen kommuner velger å gi ekstra ressurser til skolen for å tilrettelegge hele skolehverdagen for disse barna. Andre ikke. Rundt om i landet finnes det SFO tilbud hvor det er 20 barn og en voksen. Da er det utfordrende å være den lille gutten på 6 år med CP i rullestol som bruker ASK for å kommunisere med medelever. Han trenger en assistent for å bistå han, noe kommunen ikke alltid har tenkt på.
Intensjonen er å gi støtte til barn med særskilte behov
For flere tiår siden, var det en egen øremerking av inntil 15 % av midlene som skulle gå til tilrettelegging for funksjonshemmede barn. Disse barna skulle også ha prioritet ved et SFO opptak. I dag er det sjeldent et reelt opptak til SFO plassene, det alminnelige er at alle får plass. I dag er og tiden for øremerkede midler forbi, tilskuddet er innlemmet i kommunens samlede rammebudsjett.
Men, ser en historisk på intensjonen bak, er denne uforandret. Barn med særskilte behov har både prioritet og behov for støtte. Kommuner som velger å ikke gi ekstra personbistand til barn med særskilte behov, bryter med intensjonen om en inkluderende skole.
Barnet det samme
Seksåringen, som gleder seg til å begynne på skolen, er den samme gutten eller jenta som da en gikk ut fra barnehagen våren før. Det har ikke skjedd magi i løpet av sommeren, bistandsbehov er det samme. SFO deltagelsen blant førsteklassingene er høy. Over fem av seks barn i første klasse er med på skolens SFO ordning. På mange områder kan en si at SFO for første trinnet er en form for videreføring av barnehagens siste år. Men altså ikke når det gjelder barn med bistandsbehov, om ikke kommunen bevisst velger å legge til rette for disse barna.
På våren er det mange ansvarsgrupper som legger siste hånden på verket for å få til en god overgang mellom barnehage og skole. I dette møtet er det viktig at skole, kommune og hjelpeapparatet ser barnet og sikrer at barnet får ta fullverdig deltagelse også i SFO tiden.
